Jeg tenkte frem og tilbake på om jeg skulle skaffe meg en verge, det som før het hjelpeverge, jeg er ikke så flink til å styre økonomi selv, og har vært i systemet før og hadde god erfaring rundt dette fra tidligere.
så jeg valgte da og skaffe meg dette, og jeg fikk helt sjokk da jeg så hvordan det nye systemet er.
fylkesmannen Oslo og Viken har det som kalles faste verger, profesjonelle verger og alminnelige verger.
Han jeg fikk het Terje Solli Lauritzen, han kom på besøk til meg og lovet at han skulle følge mine ønsker, og ivareta mine interesser.
Han startet opp i oktober 2018, men han betalte ikke regningene mine uten at jeg passa på.
Han kastet ene strømregninga i fra Agva i søpla da mannen min og jeg var til stede, da vi likevel hadde bytta strømleverandør så mente han at den var ikke vits i å betale,da fikk jeg purring fra Agva + ny strømregning fra det nye selskapet.
Dette ble dyrt ca 6000kr på en mnd.
Han betalte ikke regninga fra legen og jeg fikk inkassovarsel på den, det syns jeg var rart da han allikevel hadde fått tilbake disse av Helfo og endte opp med gebyr osv på denne også.
Også ville han at jeg skulle ha c/o på Terje Solli Lauritzen iddefjordsveien 809 1765 Halden.
Så prøvde jeg på det, på Apotek 1 i Halden, Vitus, og leger og kiropraktor.
Terje tok ikke å fulgte opp dette og jeg fikk apotek regninger fra apotek 1 på ca 12000 kr også var det en på vitus på ca 9000 kr.
Som verge skulle Terje ha ringt apoteket og avtalt en nedbetalingsplan, det gjorde han ikke og jeg tok den jobben selv og lånte av faren min og ektefellen og betalte de tilbake da skattepengene kom.
Den ene medisin jeg fikk i oktober fra indremedisin på sykehuset var ganske dyr, men legen ville at jeg skulle prøve den noen mnd før jeg eventuelt søkte helfo om å få den på blå.
jeg spurte Terje om dette om han kunne kontakte denne legen, men det tok noen ganger før han ringte, men da fikk han ikke tak i legen, men ba de han pratet med legge igjen beskjed til legen.
så hørte vi ikke mer om det. Jeg fikk da hjelp av pårørende som har jobba på sykehuset, så sendte jeg en direkte epost til legen selv, og han søkte om refusjon og det gikk i orden, videre måtte vi innhente kvitteringer fra apotekene, sendte dette elektronisk til helfo og fikk igjen penger for disse.
Etterpå har Terje møte med den nye også sier han til den nye at det er han som orda at jeg fikk refusjon. Bare tull.
I tillegg tømte ikke Terje postkassa si og rotet vekk frikortet mitt og jeg måtte selv bestille nytt av Helfo.
Terje ga meg 300 kr i uka til mat og husholdning det er alt for lite, men jeg fikk riktignok 2300 som skulle dekke mat, røyk, husholdning mm. Så han sulta meg rett og slett.
Jeg ble skikkelig irritert dette tok på meg hardt psykisk jeg ble fly forbannet på fylket og etter mye om og men sa de at det er satt inn en profesjonell verge, jeg var kritisk til det og sa at jeg ikke hadde rå.også ho som fikk den jobben takket nei til oppdraget, jeg ringte gjentatte ganger til fylket og sa dette og krevde å få en fra familien, da de ofte er mye flinkere til og følge opp og faktisk følger lovverket etter vergemålsloven.
Så fikk jeg en fra familien, nå har jeg fått betalt ut alt av gjeld og likevel måtte leve stramt noen mnd til, men med godt samarbeid mellom meg og vergen har jeg fått rå til frisør,bryn, shampoo, betale regninger og lever noenlunde ett normalt liv, og har fått mat på bordet og penger til tak over hode, det hadde jeg ikke da jeg hadde Terje Lauritzen
jeg fant ut at Terje har over 90 vergehavere, da lurer jeg på: hvordan kan han ivareta interessene til 90 vergehavere? hvordan skal han klare og følge opp alt som skal ut og inn av kontoer til 90 stk ?Hvordan skal han klare og følge opp personlige forhold?
Jeg syns fylket burde følge mer med hva vergene driver med.
syns det er skremmende at de skal ha 10000 kr for en jobb som ikke blir gjort på en forsvarlig måte.
Så slik var det ikke før, da ofte tok noen den jobben bare for å hjelpe ikke for å tjene penger, så jeg anbefaler at man tar ut en i fra familien og at den blir satt av fylket.
fylket spør ofte om man vet om noen som kunne ta jobben, har man det så får man god oppfølging, ikke ha en som skal leve av at andre lider.
Dette er ikke forsvarlig ovenfor vergehaverne hans.
Tusen takk for en god familie
søndag 25. august 2019
mandag 4. februar 2019
Flere som kjenner seg igjen det å leve med kroniske smerter?
Jeg har nå fått diagnosen prolaps, muskelskade i kne også driver vi å jobber med å finne ut av skuldra mi. Har ekstreme smerter i høyre skulder, men trener jeg så går det litt over. Det funker bedre å trene en å ta smertestillende.
Mange ganger så opplever jeg at jeg ikke får trent eller gjort det som er bra for kroppen min eks sitte i ro en hel dag, da pleier jeg ofte å si fra at jeg ikke klarer å sitte så lenge, men ikke alltid at folk viser hensyn og forståelse rundt dette. Jeg prøver å drive med styrke en dag og kondisjon neste dag og motsatt. Da blir prolapsen nesten helt bra.
Ang kne så har det begynt å rette seg litt, men klarer ikke helt å gå turer med veldig høy stigning, men da pleier jeg å si fra.
I og med at jeg har mye allergier rundt medisiner må jeg selv finne måter som jeg kan mestre hverdagen på uten medesiner.
Men mye mas, stress ang andre, eller mye avtaler gjør ting bare verre og jeg vet ikke alltid hvor jeg skal gjøre av meg.
Av og til får jeg forståelse rundt dette, men andre ganger blir folk så sinna at de sprekker pga at jeg ikke klarer det de har satt meg til.
Det var en stund at kiropraktor sa jeg ikke kunne trene, jeg ble så rastløs at jeg ikke viste hvor jeg skulle gjøre av meg, og spør jeg Kællen om å gå tur så hender det at han sier eks han ikke orker pga forkjølelse, men selv om jeg blir det må jeg ut å bevege meg og tenker at ja ja jeg får jo svetter ut litt av forkjølelsen da også ler jeg.
Var på sykehuset i oktober og fikk også vite at jeg er kronisk forstoppet, å indremedisin legen skrev ur Resolor til meg, men selv om jeg tar disse så måtte jeg være i bevegelse. Etter en brukerundersøkelse av disse så står det at de har best effekt da man er fysisk aktiv.
For meg er det best å styre unna stress for stress til disse plagene er ikke bra, leve ett godt liv, regelmessig liv, mosjon pluss hjernetrim eks spille brettspill sjakk eller lese noter og holde hode i gang da har jeg det bra.
Musikkskole er en bra rehabilitering som trener hukommelse, motorikk, gehør, språk mm så det pluss aktiv på dagtid gjør at jeg faktisk klarer meg i hverdagen til tross for plagene.
Det er ikke alltid lett å få folk til å forstå hvorfor du ikke klarer ting eller hvorfor du ikke orker ting.
Tøyer de strikken for langt kan jeg ende med å sove i nesten to dager.
Men ofte må man gå grundige til verks å døtte ting inn med teskje for å få forståelse og da spenner musklene seg man blir sliten og vil helst bort.
Og jeg har sagt til flere at jeg orker ikke deres ting i tilegg Da jeg har nok som det er.
Av og til skulle jeg ønske at de hadde hatt alt dette selv og vist hvordan det er, da hadde de ikke sagt og gjort det de gjør.
Husker han ene legen på kalnes trodde han var en Gud å skulle gi meg picoprepp fof tømming av tarmen før undersøken, jeg sa til han du kan ikke det pga epilepsi og han ble sikkelig sinna. Jeg gikk ned til nevropoliklinikken tok en prat og de sa at han kunne ringe vakthavende nevrolog, jeg gikk da opp til legen å sa det og da først ga han seg.
Jeg har egentlig god erfaring da det gjelder det norske helsevesen, men synd at noen ødelegger dette. For de er som oftes veldig flinke, men bør kunne lytte til pasientene sine. Jeg tror nok det at de som lever med slike ting i mange år kan mer enn hva de har lest i en bok.
Men jeg er takknemlig for de som Jobber med meg: fastlege, kiropraktor osv at de hører på meg å hjelper meg for at jeg skal fungere, hadde de ikke gjort det hadde jeg ikke vært der jeg er i dag. Dyktige er de.
Så oppskriften til disse plagene er
Minimalt med stress og andres påkjenninger
Trene
Hjernetrim
Gå tur
Regelmessig liv og ett rolig liv
Pluss å ha stabile oppegående hjelpere rundt seg
Og at folk viser forståelse og respekterer deg for den man er.
Da behøver man nesten ikke røre noen smertestillende i det hele tatt og ting sklir greit og alt blir bra.
Da håper jeg at jeg klarer å hjelp noen med samme plagene for at de skal få en bra hverdag til tross for de kroniske smertene
Mange ganger så opplever jeg at jeg ikke får trent eller gjort det som er bra for kroppen min eks sitte i ro en hel dag, da pleier jeg ofte å si fra at jeg ikke klarer å sitte så lenge, men ikke alltid at folk viser hensyn og forståelse rundt dette. Jeg prøver å drive med styrke en dag og kondisjon neste dag og motsatt. Da blir prolapsen nesten helt bra.
Ang kne så har det begynt å rette seg litt, men klarer ikke helt å gå turer med veldig høy stigning, men da pleier jeg å si fra.
I og med at jeg har mye allergier rundt medisiner må jeg selv finne måter som jeg kan mestre hverdagen på uten medesiner.
Men mye mas, stress ang andre, eller mye avtaler gjør ting bare verre og jeg vet ikke alltid hvor jeg skal gjøre av meg.
Av og til får jeg forståelse rundt dette, men andre ganger blir folk så sinna at de sprekker pga at jeg ikke klarer det de har satt meg til.
Det var en stund at kiropraktor sa jeg ikke kunne trene, jeg ble så rastløs at jeg ikke viste hvor jeg skulle gjøre av meg, og spør jeg Kællen om å gå tur så hender det at han sier eks han ikke orker pga forkjølelse, men selv om jeg blir det må jeg ut å bevege meg og tenker at ja ja jeg får jo svetter ut litt av forkjølelsen da også ler jeg.
Var på sykehuset i oktober og fikk også vite at jeg er kronisk forstoppet, å indremedisin legen skrev ur Resolor til meg, men selv om jeg tar disse så måtte jeg være i bevegelse. Etter en brukerundersøkelse av disse så står det at de har best effekt da man er fysisk aktiv.
For meg er det best å styre unna stress for stress til disse plagene er ikke bra, leve ett godt liv, regelmessig liv, mosjon pluss hjernetrim eks spille brettspill sjakk eller lese noter og holde hode i gang da har jeg det bra.
Musikkskole er en bra rehabilitering som trener hukommelse, motorikk, gehør, språk mm så det pluss aktiv på dagtid gjør at jeg faktisk klarer meg i hverdagen til tross for plagene.
Det er ikke alltid lett å få folk til å forstå hvorfor du ikke klarer ting eller hvorfor du ikke orker ting.
Tøyer de strikken for langt kan jeg ende med å sove i nesten to dager.
Men ofte må man gå grundige til verks å døtte ting inn med teskje for å få forståelse og da spenner musklene seg man blir sliten og vil helst bort.
Og jeg har sagt til flere at jeg orker ikke deres ting i tilegg Da jeg har nok som det er.
Av og til skulle jeg ønske at de hadde hatt alt dette selv og vist hvordan det er, da hadde de ikke sagt og gjort det de gjør.
Husker han ene legen på kalnes trodde han var en Gud å skulle gi meg picoprepp fof tømming av tarmen før undersøken, jeg sa til han du kan ikke det pga epilepsi og han ble sikkelig sinna. Jeg gikk ned til nevropoliklinikken tok en prat og de sa at han kunne ringe vakthavende nevrolog, jeg gikk da opp til legen å sa det og da først ga han seg.
Jeg har egentlig god erfaring da det gjelder det norske helsevesen, men synd at noen ødelegger dette. For de er som oftes veldig flinke, men bør kunne lytte til pasientene sine. Jeg tror nok det at de som lever med slike ting i mange år kan mer enn hva de har lest i en bok.
Men jeg er takknemlig for de som Jobber med meg: fastlege, kiropraktor osv at de hører på meg å hjelper meg for at jeg skal fungere, hadde de ikke gjort det hadde jeg ikke vært der jeg er i dag. Dyktige er de.
Så oppskriften til disse plagene er
Minimalt med stress og andres påkjenninger
Trene
Hjernetrim
Gå tur
Regelmessig liv og ett rolig liv
Pluss å ha stabile oppegående hjelpere rundt seg
Og at folk viser forståelse og respekterer deg for den man er.
Da behøver man nesten ikke røre noen smertestillende i det hele tatt og ting sklir greit og alt blir bra.
Da håper jeg at jeg klarer å hjelp noen med samme plagene for at de skal få en bra hverdag til tross for de kroniske smertene
Abonner på:
Innlegg (Atom)